Italiensk fotball

Serie A = poor quality?

05-09-2008 Ove Opstad
Ekspertene Fotballitalia har intervjuet før sesongstart har vært svært så positive, og mange peker på at Serie A vil bli bedre og jevnere enn på lenge. I England derimot slaktes Serie A som et gamlehjem, og en serie som preges av dårlig kvalitet.
Nå er ikke britene kjent for å interessere seg så mye for det som foregår utenfor den lille øya, men flere lokale eksperter har likevel valgt å kommentere kvaliteten på Serie A. Ray Wilkins, som spilte 73 kamper for AC Milan i perioden fra 1984 til 1987, har uttalt at Serie A preges av dårlig kvalitet. Kritikken kommer på bakrgunn av de kampene Wilkins har sett den siste sesongen, men trolig også på grunnlag av en svak Champions League-sesong av de italienske deltakerne.

Videre har britisk presse også hengt seg opp i overgangene til spillere som Ronaldinho og Shevchenko og konkludert med at Serie A har blitt et sted for falne og overbetalte stjerner. En urimelig tanke egentlig om man tenker på lønnssystemet i England, men ikke minst fordi Italia har aldersbestemte landslag som gjør det veldig mye bedre enn de britiske. At det engelske landslaget ikke ser videre sprekt ut for tiden skyldes visst nok også en italiener, nemlig Fabio Capello. Han anklages for ikke å forstå den britiske fotballkulturen. En noe merkelig anklage siden det engelske landslaget ikke har vunnet noe siden 1966, men også merkelig siden en rekke av de suksessfulle klubbene i England nettopp har utenlandske managere.

Undertegnede har sett en rekke kamper i England, og noen av toppklubbene har virkelig blitt bedre gjennom tilgangen av gode internasjonale spillere og trenere (og eiere). Men ser man nedover i rekkene er det mer ujevnt. For det første var siste sesongs kamp mellom Derby og Newcastle noe av det verste jeg har sett, men flere kamper kom relativt nært. For det andre bør man kunne dempe en ball om man skal kalle seg en profesjonell fotballspiller. Noe som undertegnede har opplevd i Serie B, men ikke alltid på "balløya". For det tredje må det være lov å dyrke de kreative spillerne, ikke bare i toppen, men også i de lagene som er lenger nede på tabellen.

Italiensk fotball har ligget nede, og er etter min mening på vei til å reise seg. Det er flere grep som gjøres for at denne positive trenden skal fortsette. For eksempel må stadionanleggene eies og vedlikeholdes av klubbene - for supporterne må tas på alvor. Bråkmakerne må straffes hardt slik at kampene igjen blir et sted for hele familien. Man må dyrke de mange italienske talentene, men også hente inn den internasjonale kremen som Pato, Lavezzi og Jovetic. Klubbene må også drive en ansvarlig økonomisk politikk. En klubb som Fiorentina har lært dette på den harde måten, men har nå tilsynelatende blitt svært så veldrevet.

Allerede til høsten er de italienske lagene sterke nok til å bite fra seg i Europa-cupene, noe som Fiorentina gjorde allerede sist sesong. Men den siste uken er det særlig en sak som har gledet meg ekstra, nemlig overgangen til Diego Milito. Spissen har gjort stor suksess i Spania med 51 mål på 108 kamper for Real Zaragoza. Nå har han valgt å vende tilbake til Genoa og italiensk fotball selv om han også har fått tilbud fra andre europeiske toppklubber. Milito forlot Genoa etter at klubben ble tvangsflyttet ned til C1. Da hadde han allerede scoret 33 mål 59 kamper. En overgang som dette varmer fordi den er gjort med hjertet, og ikke bare på grunnlag av økonomiske betingelser.

Wilkins bør bare fortsette med å se Serie A. For denne sesongen blir tettere og bedre enn på lenge. Det er kvaliteter både på banen og blant trenerne, og det er ofte vilje til å satse på det offensive. Før sesongen har vi til og med kritisert flere klubber for å tenke for offensivt i forhold til kjøp! Den første runden leder vei mot det som blir en kjempesesong for den harde kjerne av nordmenn som elsker Italia og italiensk fotball. Stå på, og nyt hvert øyeblikk!