Italiensk fotball

Kanalbyen og et lite ”Wien” på Adriaterhavets kyst

Av: Torbjørn Hanssen

10-08-2008 Rune Opstad
Torbjørn Hanssen har tidligere sendt flere interessante reisebrev fra Italia som vi har publisert. Denne gangen har han vært i Venezia og Trieste. Les og nyt!
I juli var jeg i Venezia og Trieste. Jeg fløy med Norwegian ned til Venezia og kom ikke fram til Marco Polo(flyplassen) før det var mørkt. Ingen spøk å finne fram til et hotel på Canal Grande etter mørkets frambrudd. Hadde funnet ut hvilket ferjestopp sam var nærmest, men som man kanskje vet så er ikke Venezia slik ”konstruert” at det er lett å finne fram.

Gikk gjennom trange mørke smug og over små broer over trange kanaler, og hadde som sikkert mange andre har opplevd i Venezia, mistet retningssansen. Traff på et sjeldent eksemplar av lokalbefolkningen som bare kunne italiensk,og jeg kan heldigvis så mye at jeg forsto retningsanvisningen hans selv om det var 20 ganger til venstre og ca 30 til høyre.

Jeg skal ikke skrive masse om turistattraksjonene i denne praktfulle byen,men jeg var jo heldig som bodde et stenkast unna Rialtobroen og 700 meter fra Markusplassen. Problemet med Venezia er det er for mange turister der (men kan jo egentlig ikke klage når man er det selv).

På grunn av den trange plassen kan det bli ganske uutholdelig ved de mest populære stedene.Jeg tror det kan være lurt å dra dit utenom den verste turistsesongen. Men jeg hadde god erfaring med å gå rundt i deler av byen der det nesten ikke finnes turister, det er bare å gå noen meter vekk fra turisttråkket. Det er da Venezia viser seg fra sin mest idylliske side.

Hvis man virkelig vil finne roen i Venezia kan man ta en tur ut til øya San Michele som i sin helhet er Venezias kirkegård.Til tross for fotoforbud tok jeg bilde av graven til den kjente amerikanske poeten Ezra Pound som jeg måtte forholde meg til på engelsk grunnfag en gang i tiden.Han var forøvrig kjent for sine fascistiske sympatier. Tok også bilde av graven til Johan Ludvig Mowinkel som endte sine dager som konsul i denne byen i 1906. Disse ligger på den protestantiske delen som forøvrig er meget vanskjøttet. Jeg kan også anbefale en tur ut til øya La Giudecca hvor man har fantastisk utsikt til Markusplassen og Dogepalasset.

Har jo sett filmen "Døden i Venedig" så jeg tok en tur ut til Lido for å bade. I sin tid var dette det mest fasjonable stedet man kunne bade i Italia.Prisene er deretter. Alle som har badet i Italia vet jo at man må betale, men når det kostet 1400 kroner å leie en omkledngshytte (eller hva det heter) og det måtte man, så ble det ikke noen svømmetur på meg denne gangen. Andre Veneziafilmer som kan anbefales er selvfølgelig "Merchant of Venice" med en glimrende Pacino som Shylock. Jeg var forøvrig i jødeghettoen som vel var den første i sin tid. Den er fremdeles befolket av jøder og det har faktisk de siste årene kommer et tilsig av ortodokse jøder. Liker man båtjakt i kanalene og Mini Cooper så er jo "The Italian Job" bra. Dette er jo en ”remake” av den opprinnelige filmen med Michael Caine med handling i Torino.

På vei tilbake fra Lido oppdaget jeg tilfeldig stadion til S.S. Calcio Venezia. Forferdelig lite og utrolig stygt, ihvertfall utenfra.

Etter noen dager i kanalbyen satte jeg kursen for Trieste som ligger 2 timers togtur øst for Venezia i fylket Friulia-Venezia Giulia.Venezia ligger forøvrig i Veneto.

Trieste var i sin tid hovedhavnebyen til keiserriket Øsrerike-Ungarn og og ble ikke innlemmet i Italia før etter første verdenskrig. Triesteområdet har forøvrig et ganske stort innslag av slovensktalende og også noen tysktalenede.

Personlig synes jeg Trieste er en flott by, et slags Wien på Adriaterhavets kyst - nesten litt uvirkelig. På grunn av mye vind så er det også en behagelig temperatur der. Byens utrolig flotte hovedpiazza, Piazza Unita D’Italia, ligger ut mot havet hvor det stikker ut en lang praktfull molo hvor de italienske soldatene steg iland i 1918. Etter Venezia syntes jeg at det var deilig å være i en så fin by nesten uten turister. Dessuten er det meget god mat med normale priser i denne byen. Apropos film så er noe av "Gudfaren 2" spilt inn her.

Både Trieste og denne delen av Italia har en meget dramatisk historie på grunn av dette har vært skjæringspunktet mellom italienske, østerrikske, tyske og tidliger jugoslaviske interesser. Under første verdenskrig var kalksteinsplatået (Carso på italiensk) innenfor Trieste, åstedet for meget harde kamper, og i mellomkrigstiden sto fascistene meget sterkt her, noe som bl.a førte til at det ble bygget et enormt fascistisk krigsmonument i Redipuglia ca 5 mil nord for Trieste. Dette står der enda,men jeg fikk desverre ikke tid til å besøke det.

Etter at Italia kapitulerte i 1943 ble Triesteområdet meget viktig for tyskerne og det var store spenninger mellom nazistene og italienske og slovenske partisaner. Dette førte til at tyskerne gjorde om en risfabrikk (et sted hvor man fjerner skallet på ris) i utkanten av Trieste, kalt Risiera di San Sabbia, til en av de to eneste konsentrasjonsleirene i Italia under den andre verdenskrig. Den er nå et museum.Jeg tok en tur dit. Nærmeste nabo er forøvrig stadion til Triestina som spiller i serie B (se ingressbildet). Jeg gikk inn i leiren og var der helt alene, en underlig følelse. Til slutt fant jeg en gammel kar inne på et kontor.Han var meget serviceminded og tok meg med til et av utstillingsrom hvor han satte på en videokasset om leirens historie. Leiren ble frigjort av Tito i mai 1945 da jugoslaviske styrker rykket inn i byen. Tito ville benytte anledningen til å sikre seg Trieste, men de vestallierte fikk satt en stopper for dette. Ellers var Triesteområdet åstedet for en rekke massakrer fra både fra italiensk og jugoslavisk side under og på slutten av krigen. Trieste er jo ikke langt fra Istriahalvøya som i dag er hovedsaklig kroatisk og litt slovensk. Istria var jo italiensk i en periode, f.eks Rijeka het Fiume. Disse episodene skaper fremdeles ondt blod mellom Kroatia og Italia.

På tide å dra hjem, tok toget tilbake til Venezia og da jeg skulle ta flyet hjem ville jeg gjøre det lettvint og tok en båttaxi ut til Marco Polo-flyplassen direkte fra hotellets terasse. Vi kolliderte desverre før jeg satte på filmkameraet.

Hilsen Torbjørn Hanssen og vi gleder oss til Serie A og Premier League