Italiensk fotball

Å overleve "the big bang"

Fra Serie B til tittelutfordrer

24-09-2008 Rune Opstad
Nede i mellomeuropa setter en gjeng med mer eller mindre hyperintelligente forskere hverandre i stevne for å gjenskape "the big bang". Undertegnede forstår ikke vitsen - man kan bare spørre hvilken som helst Juve-supporter om hvordan det er - og føles. Navnet på vårt "big bang" var Calciopoli.
Seriefinalen i 2006 var en farse. Alle som såg kampen visste at den ikke hadde noen betydning. Skandalen var et faktum, og den hadde rammet Juventus hardest. Det eneste spørsmålet var hvor stor fallet skulle bli. Og fall ble det. Ikke bare ble klubben flyttet ned i Serie B, den ble ribbet for en rekke klassespillere, pokaler og poeng. Og for å si det som det er, det var ikke nedrykket som svei - men at klubben (rettferdig sådann)ble uthengt som juksemakere. Et "vanlig" nedrykk er en mild sommerbris i forhold til den høststormen som traff Juve-supporterne.

Noen av de store stjernene ble med ned i Serie B, og sammen med noen nye navn førte de klubben tilbake til Serie A under Deschamps` ledelse. Klubben var reddet.

Fjorårssesongen gikk over all forventning. Ikke bare ble det tredjeplass og kvalifisering for Champions League spill, men Juve spilte en feiende flott og attraktiv fotball. Stoltheten over klubben vår vokste litt hver gang Heggelund snakket om "nye Juve" og lagets strålende prestasjoner. Selv en nøytral supporter kunne presse frem litt positivitet for Juventus.

I kveld spilles den fjerde serierunden, og Juventus møter Catania hjemme. Med seier kan vi fortsatt henge oss på Inter i toppen av tabellen. Egentlig tror jeg få av de norske supporterne forventer seriemesterskap denne sesongen, men vi håper at vi seriøst kan utfordre Inter lengst mulig. Spissrekken er sannsynligvis blant de bedre i klubbens historie, og bakom lurer spillere som Giovinco - selv om ulike medier bruker enhver anledning til å "linke" talentet bort fra klubben. På midtbanen er vi sterkere enn mange tror. Sissoko har funnet seg godt tilrette, og Poulsen har vist at han ikke er en bidone. På flankene har fortsatt Nedved og Camoranesi mer å gi - heldigvis har førstnevnte sagt nei til videre landslagsspill noe som gir mer hvile til bjørnen fra Tsjekkia. Bakover på banen finner vi Legrottaglie som er en sann helt. Som Del Piero krummet han nakken og slo tilbake etter mindre gode perioder i klubben. Nå er han endog i Azzurri diskusjonen. Det samme er selvfølgelig Chiellini, takk Gud for at han ikke havnet i Manchester City for et drøyt år siden. Helt bakerst har vi verdens beste målvakt, Chelsea kan bare bla opp så mange millioner de bare vil, de får nøye seg med den nest beste.

Vi har tidligere spurt om Ranieri er den rette til å lede Juventus til nye høyder. Vi er tidlig i sesongen, men ingenting tyder på noe annet så langt. Juventus vant sin første kamp i CL-gruppespillet mot Zenit, og har syv av ni mulige poeng i ligaen. Laget fremstår som en samlet enhet, og det er ro i klubben.

Litt pompøse kan vi være på vegne av Juventus, og si at ut av "the big bang" sprang det ut en ny flunkende stjerne - så får vi se om glansen holder seg uotver kalde vinterkvelder. Uansett, vi ser frem til kveldens kamp mot Catania som har kick off klokken 20.30.